Nattbok

I perioder har jeg pleid å skrive ned det jeg kan huske av drømmene mine i en liten bok med en gang jeg våkner. (Det vil si mens jeg fortsatt er litt i halvsøvne og prøver å få med som mye som mulig før jeg glemmer det.) Det å skrive det ned gjør som regel at jeg fortsetter å huske drømmen ganske godt, og kan se for meg hva det var jeg følte og hva jeg så i drømmen når jeg leser det jeg har skrevet. Men noen ganger finner jeg referater av netter jeg ikke husker i det hele tatt, og det er som å lese noe skrevet av noen helt andre enn meg. Hvis du vil gi en hjelpende hånd og lese referatene mine av drømmene jeg hadde natt til 25. juli og natt til 30. september 2015, og gi meg noen tips om hva du måtte mene drømmene kan bety, så må du gjerne det men jeg tror ikke det fører noensteds hen.

Jeg har skrevet det over på pc lik sånn det stod skrevet i boka mi, med suspekt tegnsetting og slik "stream of consciousness"-stil.

Advarsel: inneholder vold, lett nakenhet, oppkast og toalettopphold

 

Referat:

25.07.15

Mørkt rom, et blinkende lys. Signalisering.

Et cruiseskip, en rømling. Et teppe lik et kart. Trakk lodd om hvem som skulle være assistent. «Er du D?» Hah, rømlingen.

På kartet kræsjet et helikopter. Vi måtte skjule det. Radio: helikopteret skal ha fraktet panteflasker. Vi vet alle hva det betyr. Cruiseskipet var egentlig skalkeskjul for å bygge noe av bilvrak og levende mennesker, most, kvernet sammen.

Boss-dame i grått. Skipet på et sort hav. Vi i gruppen våknet på biler som kjørte mot stupet. Hadde blitt operert på: to peniser i tillegg, «Hvordan skal vi kunne få barn nå?» Så at vi var på vei mot stupet. Våknet plutselig på hytta. Vi var der alle sammen. En kjele stod på komfyren. Jeg var sikker på at alt var bra, «denne gangen er det bare grøt». Noen sa jeg ikke måtte åpne kjelen. Jeg gjorde det. Den var full av bittesmå, døde mennesker i vann. I midten lå den grå sjefsdama. Hun åpnet brått øynene og gapte. Jeg knuste hodet hennes for jeg hatet henne.

På liten båt/slags brett på det sorte havet. Alt er mørkt. Cruiseskipet i det fjerne. Sentralbordet flyter forbi med tre resepsjonister i telefoner (kvinnelige, kledd i rosa). En jente med lillarosa hår står på et brett. Hun dukker opp ved siden av vårt, litt større, brett. Hun kan teleportere på hver side av oss, som i spill. [Som i pacman for eksempel, hvor man, hvis man går inn i høyre vegg, kommer ut ved venstre vegg.] Først ber hun oss pent om å snu. Snakker vi en stund? Hun skyter piler på oss. De bommer men går inn i portalen hennes på den andre siden. Hun har en pil gjennom kinnet/fra panna langs siden av ansiktet, ut ved haka. Jeg gjør henne oppmerksom på dette. Skaden er visst ikke dødelig. Men jeg lurer på hvordan det gikk med den andre versjonen av henne. Teleporteringen er som et speil, den hun er på den andre siden er ikke henne. Den andre (høyre) versjonen har pilen gjennom bakhodet. Den første (venstre) sier «Hun døde for lenge siden», ser tomt ut i luften. Ansiktet begynner å vri seg, «Hvor er vi?», det smelter, «hvor er vi nå?». Alt blir sort. Jeg eksisterer ikke men jeg ser en gutt? Jeg ser gjennom øynene hans. Og en mann på et brett. Gutten har en lighter (sølv, som slike militære). Mannen synger en sang, tar lighteren og begynner å prøve å sette fyr på seg selv. Han tar ikke fyr. Men håret hans smelter fast i ansiktet og øyet litt og litt for hver gang han holder flammen mot huden. Hele tiden synger han samme linje av sangen om igjen og om igjen.

Jeg konkluderer med at jeg tror jeg er i helvete.

 

Tidligere i nattens forløp:

- The Walking Dead (sesong 1)

Han broren til hillbillyen finner en radio og hører lillebrorens stemme. Han som trodde han var død. Dette skal noen betale for. Klatrer opp stige til trehus.

I trehuset står jeg og hun korthåra dama med fæl ektemann og laster ett eller annet eller flytter på ting. Hillbilly-storebroren klatrer opp til toppen av stigen. Tar fram gevær fra bag. Retter mot dama. Hun holder akkurat et sølvfat foran hodet (hun skal gi det til meg). Kula treffer fatet. Hun ser opp, ser hvor nære hun var døden og trykkspyr svart spy over hele hillbilly-storebroren.

Jeg gir kompliment på at hun ser ut til å ha et sunt kosthold. «Det er fiberet.»

 

30.09.15

- Besøkte den andre siden. Døde folk ville vi skulle bytte plass med dem, forandre tidsforløpet. Ville ikke det, for de som hadde overlevd hadde jeg kjent siden Cathrine var en av de døde. Jeg smuglet henne med på bussen. Men dette ville risikere at vi alle døde. Så hun måtte gå alene over grensa. I livet ble hun til en blomst. Tjukk, grønn stilk, rosa, tynne blader, gul/hvit pollenkjerne. Sammen fant vi ut at noen drepte harene, musene og kaninene og lot dem ligge strødd rundt omkring i hagen sin. Jeg ga vann til en levende hare med da jeg klappet den på øret løp den.

Cathrine begynte å visne, jeg puttet stilken hennes i tjernet, men vannet rant rett gjennom henne fordi hun var blitt hul.

- Jeg var en sterk, sort kvinne på flukt/på leting. Krysset et fjell, en sump. Men jeg var skadet. Noen kom og sa at jeg hadde for mye blod i hodet, det trykket mot hjernen. Vi byttet plutselig roller, og jeg stakk en metallnål gjennom hodet på en som lå på bakken, nei, på isen. Måtte være forsiktig så ikke isen skulle sprekke. Sakte dyttet jeg spissen så den knuste pannen. Gjennom hjernen gikk det lett. Men for å komme gjennom på den andre siden trengtes et hardt, nervepirrende støt. Isen holdt. Jeg pakket hodet inn i snø som bandasjer.

Mennesket med hodeskaden var blitt min bittelille hund. Jeg gikk med henne i armene og lette etter hjelp. Plutselig stoppet stigen jeg hadde klatret i ved en trehytte. Jeg stod i en families hage. Barna lekte. Ekkel lyd i latteren deres. Jeg beklaget at jeg trengte meg på. Ba rolig om hjelp. Var ved huset deres. Spurte etter bil. Tror jeg snakket engelsk, hospital. De kjørte av sted med henne. Jeg var trist. Snøen hadde blitt til sand. Jeg trodde ikke hun skulle overleve.

Satt på do med pcen og røykte sigg, da en av de yngre brødrene kom inn. Jeg truet med at jeg måtte tørke meg foran ham hvis han ikke gikk. Da faren, som var streng og mørk, kom, hjalp gutten meg å gjemme sigaretten.

Jeg fikk tilbake hunden min. Så akkurat ut som Tiril da hun var valp. Så sovnet jeg på sofaen etter å ha sagt jeg kunne dra og lete etter hotell hvis de ikke ville la meg bo der til dagen etter. Jeg måtte pakke tingene mine.

- En buss. Folk fra en reklame. Jeg satt på noens rygg. Toppløs. Sa fra at jeg var toppløs, men at jeg skulle kle på meg. Vi snakket om hvilke reklamer vi likte best (av de de to skuespillerne var med i). Den hvor han ene sover, og den andre sniker seg opp på ham under vann? Eller den med sverdet? Måtte mime reklamen. 

[Her følger en illustrasjon av hvem som satt hvor på bussen]

Referat slutter

Send meg svar på e-post eller i kommentarfeltet

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits